Norges speiderforbund sin formålsparagraf lyder slik:

§ 1-5-1 Norges speiderforbunds formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven

 Speiderløftet  
Speiderløftet handler om vår vilje til å gjøre verden til et litt bedre sted å være. Gjennom å avlegge speiderløftet lover hver enkelt speider å gjøre sitt beste.

Jeg lover etter beste evne å:

• være åpen for Gud
• hjelpe andre og
• leve etter speiderloven

Speiderloven

1.      En speider er åpen for Gud og hans ord.

2.      En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.

3.      En speider er hjelpsom og hensynsfull.

4.      En speider er en god venn.

5.      En speider er ærlig og pålitelig.

6.      En speider kjenner naturen og verner om den.

7.      En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.

8.      En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.

9.      En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.

10.  En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Valgspråk og speiderhilsen

Valgspråket

Speidernes valgspråk er:

Vær beredt" eller "Vær budd"

Speidermøter/arrangement avsluttes vanligvis med valgspråket. En leder eller en patruljefører sier: "Vær beredt", og gjør samtidig speiderhilsen. Speiderene svarer da i kor "Alltid beredt" samtidig som de gjør speiderhilsen.

Forklaring:
Å være beredt betyr omtrent det samme som å være klar til å gripe inn, for eksempel hvis noen trenger hjelp. Valgspråket handler altså om å hele tiden være forberedt på alt som kan skje:

- til å kunne klare seg på egenhånd.
- til å kunne løse problemer som man selv eller andre kommer opp i.
- til å finne veiene hvis man går seg bort.
- til å kunne hjelpe folk som har skadet seg.
- til å stille opp for dem som trenger det.
- til å bry seg om andre.
og mye mer...

Speiderhilsen 
Speidere over hele verden bruker speiderhilsen. Den                   utføres med høyre hånd til tinningen. Tre fingre som strekkes oppover skal minne om de tre punktene i speiderløftet:

        Jeg lover etter beste evne å:

være åpen for Gud,
hjelpe andre og
leve etter speiderloven.

Tommel- og lillefingeren danner en ring som symbol på speidernes internasjonale fellesskap.

Speidere håndhilser med venstre hånd. Å bruke venstre hånd er et tegn på vennskap. Bakgrunnen er denne:

Da Baden-Powell var i Afrika, ledet han fortroppene i en militæraksjon inn i kongeriket Ashanti. Da han kom fram til hovedstaden, ble han møtt av kongen som hilste ham med venstre hånd. Baden-Powell undret seg over at høvdingen brukte venstre hånd, og fikk til forklaring at det var skikken i Ashanti. For å kunne bruke venstre hånd til å hile med måtte man nemlig ta av seg skjoldet som alle bar. Dermed var man helt forsvarsløs. Det var et tegn på vennskap.

 Speiderbønn

Speiderbønnen er en bønn om hjelp til å leve opp til speiderlovens ideal. Vi ber om hjelp til å være speidere, og speiderbønnen gir uttrykk for hvordan vi ønsker å leve. Speiderbønnen ble skrevet av tidligere speidersjef Hans Møller Gasmann i 1911.

Kjære far i høye himmel

hør mitt hjertes stille bønn:

Hvor jeg er i verdens vrimmel,

la meg ferdes som din sønn.

La meg leve deg til ære,

hedre Norge, far og mor,

andre folk til nytte være,

lyde speiderlovens ord.

Speiderhistorie

Hvor kom speiderideen fra?
Grunnleggeren av speiderbevegelsen Robert Baden-Powell (1857-1941) var opptatt av det moralske forfallet i hjemlandet. Ved hjelp av karakterbyggende aktiviteter og en sunn og lærerik oppdragelse gitt gjennom speidingen ville han forhindre dette forfallet. Den opprinnelige tanken var at speidermetoden skulle brukes av allerede eksisterende utdaningsinstitusjoner. Men det hans arbeid resulterte i, er en verdensomspennende barne- og ungdomsorganisasjon som bruker speidermetoden til å utvikle unge mennesker.

Baden-Powell allerede som gutt oppholdt seg mye ute i naturen og tilegnet seg
friluftserfaring og ferdigheter. Da han tjenestegjorde som militær speider i India og
Sør-Afrika, nyttet han godt av denne erfaringen og økte kunnskapene sine ytterligere.
Allerede i militære ble Baden-Powell for første gang klar over hva gutter kunne
utrette når de fikk ansvar. Han håpet at den samme tilnærmingsmåten ville gi gode
resultater også i det sivile livet. Slik kom han på ideen om å la unge mennesker lære og utvikle seg etter den samme metoden som han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap og erfaring gjennom. De engelske guttene kastet seg umiddelbart over denne ideen, slik at Baden-Powell ganske fort ble nødt til å starte en egen speiderorganisasjon.

Baden-Powell mente at speiderne gjennom friluftsliv trentes til å klare seg på egenhånd med enkle hjelpemidler. I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid; patruljekameratene lærte av hverandre. Baden-Powell mente også at den beste måten å lære på, var gjennom å gjøre og finne ut av ting selv, slik speiderne i det militære hadde vært nødt til. Han ga også speiderne et oppdrag å arbeide for - en bedre verden, og en lov å forholde seg til - speiderloven.

Guttene måtte på en høytidelig måte forplikte seg til å arbeide for dette gjennom å avlegge speiderløftet. Baden-Powell organiserte speiderne i patruljer og sendte dem ut i friluft for å lære gjennom egenerfaring. Det er dette som er grunnlaget for arbeidet som speidere verden over har drevet i hundre år.